Vil vi ha nok helsepersonell når vi blir gamle?

Vi blir flere eldre og færre yrkesaktive. Spesielt i distriktene. Hvordan skal det da gå med oss? Hvordan få nok folk til å bli og forbli helsefagarbeidere og sykepleiere? Støre-regjeringen plasserte representanter for universiteter, sykehus, kommuner, helsearbeidere og deres sjefer i samme rom og lot dem ikke komme ut før de hadde noen gjennomtenkte løsningsforslag. Eller kanskje ikke helt sånn, men et drøyt år senere kom gruppen med forslag om å satse på forskning på helseteknologi, bedre arbeidsforhold og å tenke nytt rundt oppgavefordeling i form av en NOU — en norsk offentlig utredning.

Det startet en desemberkveld i 2021

Kort tid etter stortingsvalget i september 2021, og ivrige etter å sette i gang med å gjøre ting bedre på sin måte, oppnevnte Støreregjeringen 17. desember 2021 Helsepersonellkommisjonen. 2. februar 2023 kunne kommisjonens leder, nevrolog og hodepineekspert Gunnar Bovim motta blomster idet han overleverte utredningen til daværende ministre for henholdsvis helse og omsorg Ingrid Kjerkhol og forskning Ola Borten Moe foran et pressekorps. 

Kommisjonen møttes 9 ganger. På et av møtene i oktober 2022 deltok rundt 100 personer, både privatpersoner og representanter fra arbeidstaker-, arbeidsgiver- og interesseorganisasjoner, invitert for at de kunne si sin mening og komme med innspill. I tillegg har kommisjonens medlemmer vært på konferanser og møter, og delt det de hadde funnet ut så langt. På kommisjonens hjemmeside kom det inn 250 skriftlige innspill fra organisasjoner og privatpersoner.

En fin og lettlest NOU?

Er du ikke en lesehest, er det mange fine tegninger i NOU 2023:4, slik som eksemplene nedenfor. Språket er ellers jevnt over forholdsvis klart. Jeg har sett mer lettleste, her troner foreløpig NOU 2023: 3 Mer av alt - raskere høyest, men jeg har sett verre. Jeg har lært at y-vei er en forkortelse for yrkesvei. Det morsomste jeg leste var om "hus-og-hytte-stillinger" som er kombinerte stillinger hvor den ansatte har flere arbeidssteder. Dette er aktuelt for sykepleiere på medisinsk avdeling som bør "ha en hytte på intensiven". På den måten vil de kunne øke sin kompetanse og brukes bredere ved behov.

Hvem, hva og hvorfor?

Mandatet til kommisjonen var å “etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene fremover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt”. Med andre ord finne ut hvorfor og foreslå hvordan vi kan ha nok folk til å ta vare på oss nå og i fremtiden.

Var det helsepersonell i helsepersonellkommisjonen? Medlemmene kommer fra universitet og høyskoler rundt om i landet, samt fra kommune og fylkeskommune. I tillegg er det en fastlege og en farmasøyt i et sykehusapotek. Det er 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjoner, og 1 fra en arbeidsgiverorganisasjon. Utvalgsleder og nevrolog Gunnar Bovim har vært leder på sykehus og rektor på NTNU.

Kommisjonen har jobbet i Oslo, og halvparten av 16 medlemmene har tilknytning fra Oslo til Vestfold, mens den andre halvparten er tilknyttet Vestlandet, Trøndelag, Nordland og Troms. Med 2 medlemmer fra arbeidstakerorganisasjonene fikk man kanskje perspektivet fra folk “på gølvet”.

Problemet

Det er vanskelig å rekruttere fastleger og sykepleiere spesielt til kommuner med spredt befolkning, men også mer tettbygde strøk har begynt å merke det. Det er vanskelig å få tak i nok sykepleiere, leger, psykologer, vernepleiere og helsefagarbeidere. Sykepleiere har mer lyst til å jobbe på sykehus enn på et sykehjem eller i hjemmetjenesten i en kommune. Mange av dem blir utslitte og uføre før de når pensjonsalderen, som allerede er lavere enn for andre. De fleste av oss bor i en kommune og kommer til å bli gamle og syke der.

Da burde vel løsningen være å få flere folk til å bli helsepersonell? Nei, overraskende nok ikke. Det er fordi Norge har høyest ressursbruk i helse- og omsorgstjenestene i hele Europa, så da ville det jo se dumt ut hvis vi skulle sysselsette enda flere! I tillegg blir det øker ikke antall sysselsatte totalt i samfunnet lenger ettersom vi føder færre barn og blir stadig eldre. Dette er enda tydeligere i distriktene. Så vi blir flere som vil trenge helse og omsorg, men færre igjen til å gi det. I tillegg blir mange sykepleiere uføretrygdet før de når pensjonsalder. 

Jeg må si at det er et depressivt bilde helsepersonellkommisjonen beskriver. 

Heldigvis har kommisjonen fått i oppgave å foreslå tiltak, det vil si løsninger.

Løsningene

Utdanning

• legg studieplasser til distriktene 
• forbered studentene på turnusarbeid i løpet av utdanningen

Forskning

• et forskningsprogram på 500. mill i året i 10 år for utvikling av ny teknologi og innovative arbeidsprosesser
• etablere et betydelig antall stipendiatstillinger innen helseinformatikk

Bedre arbeidsforhold 

• automatisere oppgaver hvor personellet ikke er i direkte kontakt med brukere og pasienter, slik som rapportering, informasjonsinnhenting og logistikk
• tilrettelegge for trivsel og godt arbeidsmiljø 
• la de ansatte få bestemme mer over egen arbeidshverdag
• fordele ulempen med å jobbe turnus på best mulig måte
• høyere stillingsbrøker

Vurdert, men forkastet

• storstilt import av helsepersonell —  det er usolidarisk og ikke lov i henhold til WHOs retningslinger
• allment samfunnsbidrag som en slags helseversjon av siviltjenesten — praktiske utfordringer med å organisere kost og losji, men bryter også med premisset om at man ikke kan oppbemanne i helse- og omsorgssektoren uten at det går ut over andre sektorer

Løse tanker

Da jeg ble valgt inn som vararepresentant i Asker kommunestyre høsten 2023, ble jeg og andre representanter invitert på helgeseminar. Der ble vi introdusert for alle arbeidsområdene til kommunen. Under avdelingen for Velferd fikk vi blant annet se eksempler på velferdsteknologi. Det jeg husker best er den runde, offwhite dingsen på bildet nedenfor. Det er en pilleautomat. Når hjemmetjenesten har mange de skal besøke, kanskje skifte bandasjer på, hva vet jeg, så kan det være noen som skal få riktig medisin, og ikke trenger tilsyn av en sykepleier. For relativt oppegående, men medisintrengende innbyggere er det et godt alternativ. Automaten skulle til og med være vanskelig å rasere for en glemsom og frustrert bruker, det kunne representantene for Velferd faktisk garantere, forsøk hadde blitt gjort.

Reaksjoner/høringssvar

Da NOUen ble lagt ut på høring, kom det inn totalt 337 høringssvar innen fristen. Privatpersoner, kommuner, interesseorganisasjoner, sykehus, minst én start-up techvirksomhet,

Noen reagerer på premisset om at det ikke kan bli flere sysselsatte i helse- og omsorgssektoren, og mener at kommisjonen umulig kan kjenne til den faktiske arbeidssituasjonen verken i sykehusene eller i kommunehelsetjenesten. De savner også en problematisering av konkurransen mellom privat og offentlig sektor.

En organisasjon av erfaringskonsulenter reagerer kraftig på hvordan erfaringskonsulenter har blitt fremstilt i rapporten. Jeg elsker at det finnes noe som heter Hjernerådet, som skjønner at man må regne med færre ansatte, men understreker at det ikke må gå på bekostning av økt kvalitet i helse- og omsorgstjenestene.

Løvemammaene er nådeløse i sitt høringssvar: Det begynner med “Løvemammaene vil innlede vårt høringsinnspill med å påpeke at NOU 2023:4 «Tid for handling» sin totale mangel på menneskeverd og menneskerettigheter er svært urovekkende.” og senere “Tiltaket som foreslås er stikk i strid med FNs barnekonvensjon, Grunnlovens § 104 og CRPD.”

Denne gang var det bare én “Person som ikke har oppgitt navn” som er en slags indikator på hvor kommentarfeltaktig høringssvarene er. Dette var også en veldig saklig tilbakemelding fra en sykepleier som ikke ønsket å stå frem, kanskje i frykt for å få en reaksjon fra arbeidsgiveren sin.

Hva kom ut av NOUen?

NOUen inneholdt ingen lovforslag, det lå heller ikke i mandatet.

Melding med hjem, eller til Stortinget da

Den 1. mars 2024 kom stortingsmeldingen “Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 Vår felles helsetjeneste”, altså året etter at NOUen ble ferdigstilt. Dette er et dokument regjeringen sender til Stortinget når den vil at en sak skal drøftes der uten å fatte vedtak. En slags “hva synes dere?”-melding altså. 

Her tar regjeringen tak i noe av det som nevnes i NOUen, men slenger på mye annet også. Kvinnehelse er utrolig viktig, for å gi bedre helsehjelp til flere, men det lå ikke i mandatet til denne NOUen. Men det er temaet for NOUen som kom etter denne, og det kom til sammen 5 NOUer i 2023 til Helse- og omsorgsdepartementet. Dermed ser det ut til at regjeringen har samlet opp flere kunnskapsgrunnlag og tatt med mange helserelaterte emner i meldingen.

Under kapittelet om digitalisering ser jeg at Helseplattformen blir nevnt. Akkurat den skulle det gå ganske dårlig med, hvis vi skal tro mediedekningen. Meldingen har også fine tegninger og figurer. Elektronisk helsekort for gravide nevnes. Å forenkle regelverket for deling av helseopplysninger for forskning og kvalitetsforbedring. Bruk av KI og prinsipper fra EU. Hvis du vil, kan du se video av at meldingen blir diskutert på Stortinget.

Har det blitt opprettet et forskningsprogram?

Ja, det kan se sånn ut. På Forskningsrådets nettsider kan man lese om Pilot Helse, og jeg finner flere utlysninger innen Forskning og innovasjon for å styrke bærekraften i kommunale helse- og omsorgstjenester, publisert 1. mars 2024. Her er det mange spennende prosjekter, jeg vil trekke frem ett, kanskje fordi Universitetet i Agder (UiA) har laget en film om prosjektet sitt, nemlig å utvikle serviceroboter sammen med ansatte på et sykehjem så de kan bruke mer tid sammen med pasienter enn på å tømme søppel og brette håndklær.

Follow the money, heter det. Så nå prøver jeg meg som gravejournalist klar for å knuse maktsyke presidenter. Høsten 2023 foreslo regjeringen å innvilge 104 millioner til forskning på helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Forskningsrådet lyste faktisk ut midler til forskning på persontilpasset medisin og helseinformatikk i desember 2023. Det kan tyde på at det var en konsekvens av anbefalingene i NOU 2023:4.

I en oversikt over budsjettet for 2024, står det at Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner til forskning på “hvordan man setter ny kunnskap i helsetjenestene ut i livet”. Til samme budsjett foreslo regjeringen også å innvilge 150 millioner til en ny helseteknologiordning for å gi kommunene drahjelp til å investere og ta i bruk helseteknologi. For 2025 foreslo regjeringenå innvilge 175 millioner til samme tiltak. Ble dette godkjent av Stortinget? Ja, i oversikten over avvik mellom regjeringens forslag og Stortingets vedtak for statsbudsjettet for 2025 ser det ut til at forskning innen kommunale helse- og omsorgstjenester fikk økt støtte av Stortinget. I samme oversikt for 2024 er det ingen oversikt, noe jeg tolker som at forslagene ble stående.

I statsbudsjettet for 2026 var Stortinget rausere enn regjeringen og økte tilskuddet til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste med 50 millioner.

Så jeg har klart å følge noen penger, kanskje ikke alle. Det har blitt brukt noen penger på å utvikle helseteknologi i kommunene, men ikke så mye som kommisjonen foreslo.

Har det blitt opprettet stipendiatstillinger i helseinformatikk?

Ja, kanskje noen. NTNU, Universitetet i Agder (UiA), Høgskolen på Vestlandet og Kristiania tilbyr studier i helseinformatikk. Et internettsøk viser at det ble utlyst en stipendiatstilling ved UiA med søknadsfrist 08.08.2025.

En oversikt over aktive Ph.d.-prosjekter ved UiA nå, viser at det 5 stipendiater som jobber med e-helserelaterte problemstillinger, og den siste startet i 2025. Det ser dermed ikke ut til at noen offisielt er ansatt etter utlysningen i 2025. Det er derimot mange spennende prosjekter knyttet til helseteknologi ved UiA, se denne oversikten, og Pilot Helse på UiAs hjemmesider.

Jeg er ikke overrasket over at UiA er god på helseinformatikk. Dette er universitetet hvor Morten Goodwin, Einar Duengen Bøhn og Elisabeth Austad Asser, alle tre store på KI og teknologi.

Har ansatte fått påvirke sin egen arbeidshverdag mer?

Det er vanskelig å måle, så det har jeg ikke forsøkt å finne ut. Hvis dere ikke har gjort det allerede, ansatte i helse- og omsorgssektoren, så bruk anbefalingene fra helsepersonellkommisjonen for alt de er verdt i lønnsforhandlinger, arbeids- og miljøutvalg og alle andre formelle og uformelle fora hvor man snakker om deres arbeidsvilkår.