Vi må lage mer ren strøm - nå!

NOU 2023: Mer av alt raskere. Førsteinntrykk: Jeg liker tittelen på denne utredningen. Den sier mye om hva som er budskap og intensjon. Og utredningen holder det den lover. For en oversiktlig gjennomgang av hvor strømmen vår kommer fra! Energikommisjonen oppsummerer selv utredningen godt i sin egen pressemelding: "Vi må spare mer energi, bruke energi mer effektivt, produsere mer kraft, øke nettkapasiteten - og alt må gå mye raskere.” Pressemeldingen er for øvrig på 3 sider, og en fin oppsummering. 

For meg personlig får jeg sett forklaring og kontekst på en differansekontrakt er. Mer om det senere. 

Her kan du lese om hvorfor jeg skriver om NOUer. 

Sjangeren ble punklåt denne gangen. Den er hjemmelagd og inneholder høy stemme, noe jeg mener er essensen av punk.  

Kommisjonens arbeid

Oppnevnt 11. februar 2022 og ferdig 1. februar 2023. Et knapt år holdt altså dette utvalget på. De bemerker selv i innledningen at fristen var uvanlig kort. Egentlig skulle de ha blitt ferdige til 15. desember 2022, men de fikk innvilget en utsettelse. Underveis hadde de et innspillsmøte, hvor både privatpersoner og organisasjoner leverte innspill.  

I presentasjonen av utvalget får vi opplyst at medlemmene er konsernsjefer, administrerende direktører, seniorrådgivere og partnere. Men for hva? Det står det ikke, og man kan sikkert slå det opp, men det synes jeg kunne ha vært spesifisert. LO-sekretæren, ordførererne og samfunnsøkonomen klarer jeg å plassere sånn noenlunde når det gjelder kompetanse og bransje. Utvalgets sekretariat blir presentert med navn, yrkestittel og arbeidsgiver.

Kjært barn har mange navn, sies det, og det gjelder også for folka bak denne utredningen. “Energikommisjonen” blir ofte brukt i nyhetsartikler og på regjeringens nettsider. Samtidig oppnevner regjeringen et “utvalg”, så det begrepet bruker jeg ganske ofte. 

Tydelig og klart språk - for det meste

 Utredningen er kanskje ingen spenningsroman, men det noen ganger er den farlig nær, med formuleringer som «Men det alene er ikke nok» i starten av et avsnitt. Det er også rene ord for pengene som «Vi har dårlig tid». Dette er så mye bedre enn "Tidsperspektivet er utfordrende", som man sikkert kunne ha skrevet og sluppet unna med det.  

Innimellom gir forfatterne oss rene poesien med ulik bruk av gjentakelser: 

• «Norge er et vannkraftland, et vinterland og et langstrakt land»
• I et avsnitt «Dersom det blir satt mål, må de være forpliktende.» I neste avsnitt: «Dersom det skal settes mål må de også være etterprøvbare."

Jeg synes utvalget lykkes i å forenkle uten å fordumme. Som et eksempel vil jeg nevne dette utdraget:

"Strøm og varme yter tjenester i samfunnet som gir velstand og vekst. Vi lager varer av en kvalitet, og i et omfang, som hadde vært utenkelig uten energibruk. Vi forkorter avstander med bil, båt, tog og fly. Våre hverdager blir lettere og fylt av opplevelser. Energibruk er ikke et mål, men et middel."

Det er mulig at jeg høres ironisk ut, men det er jeg faktisk ikke. Å slå fast at "Norge er en havnasjon." er jeg usikker på om jeg liker eller misliker. Når det er mye tungt stoff, synes jeg at slike formuleringer som kan være litt banale i seg selv, blir som lesemessige rasteplasser.

Det er tilfeller av uklart språk, som "energibærere", "å husholdere med vannressursene" og "strammere effektbalanse". Men alt i alt, nok klarspråk som kompenserer for faguttrykk man ikke klarer å forenkle.  

Det mest gøyale, i hvert fall språklig, er å høre om uttrykket "vårknipa". Tydeligvis har jeg gått halve livet uten å kjenne dette gøyale ordet, som betyr slutten av vinteren. Det er knipe fordi det er tiden hvor vinterforrådet holdt på å ta slutt. I dag er det ikke mangel på fór til hverken dyr eller mennesker på våren lenger. Men når det gjelder strøm og kraftproduksjon, er det i løpet av vinteren lite av vår store ressurs når det gjelder kraft, nemlig rennende vann. 

En utredning jeg har vanskelig for å oppsummere

Denne gangen gjorde jeg noe jeg ikke har tid til, nemlig å lese gjennom hele utredningen. I et eget kapittel om energikrisen og krigen i Ukraina, analyser utvalget konsekvensen av å redusere eksporten fra Sør-Norge. Det vil gi lavere strømpris, men kan skape dårlig stemning slik at vi kanskje ikke får kjøpe kraft vi har råd til når vi måtte trenge det. I tillegg vil produsentene ikke ha noen grunn til å spare vann til dårligere tider, og forbrukere ser ikke noe poeng i å spare strøm.

Som hobbyjurist fryder jeg meg over at vi har en energilov, og at det er et helt kapittel om den. Jeg gir den ei lita kulepunktlist:  

Hensikten med energiloven

• Gjøre prisen på strøm likere i ulike deler av landet, i motsetning til før når den ble satt av kommunestyrer basert på utbyggingskostnader og hvor mye gjeld som var nedbetalt i selskapet.
• Gi insentiver til energieffektivisering
• Markedsbasert tilnærming og deregulering – del av global trend

Videre gir utvalget oss en oversikt over hva slags energi vi produserer og hva vi bruker. Norsk produksjon i hovedsak er fornybar, ettersom vannkraft står for 88% av kraftproduksjonen i et normalår, og vindkraft 10%. Industrien bruker så og så like mye fossil energi som strøm. Transportsektoren bruker høyest andel fossil energi med 90%, men det blir mindre med flere elbiler.

EU har satt standarden for fornybar produksjon med taksonomien som definerer definerer hva som er å regne som fornybart samt å sette konkrete klimamål. Ikke overraskende er Tyskland best i klassen i Europa med 50% fornybar kraft med et mål om 80%. 

Vi har forpliktet oss til å jobbe for klima og naturen. Vi har signert Paris-avtalen, som har som mål at verden før 2100 skal bli klimanøytral, samt inngått en klimaavtale med EU. I 2017 vedtok Stortinget en klimalov. Utredningen nevner også Klimautvalget som etter planen skal legge frem sin utredning innen 1. november 2023. Hvis de klarte det, kommer jeg tilbake til den. 

Hvordan skal vi takle klimaendringene som fører til mer ustabil kraftproduksjon samtidig som vi ikke klarer oss uten kraft? Her er kortversjonen av hva utvalget foreslår:  

• Sats på flere ulike fornybare energikilder
• Utveksling av kraft med andre land kan både øke og svekke forsyningssikkerheten
• Et godt strømnett, driftssikkert og effektivt
• Energimangfold

Den van(n)skelige vindkraften

Når jeg blar i innholdsfortegnelsen og lar blikket gli over den, er det noen ting jeg fester meg ved, kanskje fordi jeg så etter dem. Motstand mot vindkraft og handel med utlandet. To betente temaer. Internasjonalt energisamarbeid og priser som gir legitimitet i befolkningen fenger meg også. Om noe har vindkraft blitt enda mer polarisert. På tidspunktet utredningen ble skrevet, hadde ikke Bellona og Motvind Norge debattert heftig. Det skulle også gå 3 år til rapporten Klimamyter i sosiale medier blir publisert av Bellona, og Bellonas leder Frederic Hauge blir slått ned på åpen gate. Ifølge Hauge skrek gjerningspersonen at Hauge var ansvarlig for å subsidiere batterifabrikker og bidrar til at folk dør som følge av det grønne skiftet. 

I utredningen kommer det frem at det er flere grunner til at vindkraft er en god løsning for Norge. Vi har allerede mye vannkraft, men det er det mest av i sommerhalvåret, når isen har smeltet og vannet får turbinene til å snurre. Om vinteren når det er lite vann som renner gjennom turbinene, er det mye vind. Kombinasjonen av vannkraft og vindkraft kan gi stabil energiproduksjon hele året. 

En ulempe med vindkraft er at det ikke alltid blåser på samme sted. Men det vil alltid blåse et eller annet sted i Norge. Så da må vi ha vindkraft mange steder for at det skal bli produksjon minst et sted. Generelt er det vindkraft på land som kan produsere ny kraft til lavest kostnad per kWh i Norge. I tillegg er det mulig å lage strøm med vindkraft i vinterhalvåret når behovet er størst og prisene høyest. 

Den van(n)skelige vannkraften

Takket være vannkraften er vi gode på fornybar kraft i Norge. Vannkraft er ikke bare vannkraft, men enten kan være regulert eller uregulert. De regulerte har et mellomlager, enten kunstig eller naturlig, slik at  Utvalget går inn på hvordan mer utbygging kan gå ut over de 195 truede artene i norske ferskvann, som elvemusling og laks. Et flertall vil ha mer utbygging av vannkraft, mens et enkelt medlem mener at tiden for vannkraftutbygging med store naturinngrep er forbi. Dette medlemmet Lundberg, får også inn en merknad om at det bør være strenge miljøkrav til effektkjøringen av vannkraftverkene. Jeg leser også om pumpekraftverk, som jeg mener å ha hørt noen nevne før. Men slike kraftverk er kontroversielle, betror utvalget meg og alle som leser utredningen. 

De problematiske utenlandskablene

I år med lite nedbør, såkalte tørre år, er ikke Norge selvforsynt med kraft. Utenlandskabler gir oss mulighet til å importere når vi ikke har nok selv og å eksportere i våte år når vi har mye. Dermed kan vi unngå å bygge ut mye selv. Men så har vi sett at det ikke har gått så smertefritt. Utvalget slår fast at mellomlandsforbindelsene har ført til at norske strømpriser blir påvirket av utlandet, noe vi alle har merket. Utenlandskabler er ikke noe nytt fenomen, den første utenlandskabelen ble satt i drift i 1960. Siden den tid har det blitt bygget stadig flere kabler og Norge er nå en del av det europeiske strømmarkedet på godt og vondt. Helt siden 2002 har prisene i Sør-Norge fulgt Tyskland og fra 2011 også Storbritannia. Strømkrisen vi opplevde for få år siden skyldes altså ikke bare de to siste kablene til Storbritannia og Tyskland i 2021. Krigen i Ukraina og mindre gass fra Russland har også påvirket strømprisene siden 2022. 

Når både privatpersoner og bedrifter har betalt spotpriskontrakter, har man endt opp med skyhøye priser når det har vært energimangel og høye priser i våre naboland. Vi kan derfor håpe på mye regn og våte år, ettersom det gir oss lavere priser. 

Hva er i Norges interesse? Det er å ha nok kraft å bruke, nok kraft å selge, og mulighet til å kjøpe kraft når vi trenger det. Vi blir sårbare av å ha for lite kraft, derfor bør vi på kort og lang sikt sørge for å bygge ut og lage mer strøm. I tørre år, kan vi bli avhengige av å importere kraft. Da er utenlandskablene gode å ha. 

Differansekontrakter

Jeg har havnet i en replikkveksling på LinkedIn om differansekontrakter. Der ble det klart for alle hvor lite jeg forsto av det. Heldigvis er det en egen faktaboks i denne utredningen om nettopp differansekontrakter. Det er bare å slå opp faktaboksen i kapittel 13, Boks 13.1, for å få en full forklaring hvis du også gjerne vil vite akkurat hva det er. Jeg siterer den første setningen:

"En differansekontrakt innebærer vanligvis at staten inngår en langsiktig avtale med en utbygger, for eksempel en utbygger av havvind, der utbyggeren garanteres en fast pris i en bestemt periode."

Det er en slags fastprisavtale, hvor utbygger er garantert en minstepris for strømmen den produserer. En undervariant er tosidig differansekontrakt. Da får ikke utbygger bare kompensert differansen ved for lav markedspris, men når prisen er høyere enn garantert, kan overskuddet betales til staten eller forbrukere. Slike løsninger diskuteres i EU, og er dermed et alternativ til strømstøtte som i motsetning til direkte subsidier kan gjennomføres.

Arven etter NOU 2023:3

Denne utredningen vekket mye engasjement, både sindige svar og konspiratorisk kritikk. Det er bare å lese oversikten her. Mandatet til utvalget var å "kartlegge Norges energibehov og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft, og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri”. Utvalget har ikke formulert ny ordlyd i aktuelle lover, men et flertall foreslår å endre energilovens formål til å omfatte forsyningssikkerhet. Dette har regjering og storting fulgt opp, men ikke i energiloven, men i vassdragsreguleringsloven. I proposisjonen fra Energidepartementet, som er regjeringens måte å fremme lovforslag for Stortinget, nevnes ikke NOU 2023:3. Stortinget vedtok for øvrig endringen i mars 2024, og den trådte i kraft fra 1. juli 2024. 

Men tidlig i 2025, var det NOU 2023:3 sin tur til å skinne. I februar 2025 foreslår regjeringen å effektivisere saksbehandlingen ved kraftutbygging. Altså en mulighet til å gjøre ting raskere, i tråd med tittelen for utredningen. Den foreslåtte ordlyden ser ut til å gjøre det lettere å avslå en søknad tidligere, blant annet hvis utbyggingen det er særlig naturskade, vesentlige ulemper for miljøet eller i et vernet område. Foran en nærmest tom stortingssal 6. mai 2025, var politikere fra ulike politiske fløyer forholdsvis enige. Andregangsbehandlingen uka etter, 13. mai, skled gjennom så raskt og uten diskusjon at jeg trodde at jeg gikk glipp av den. Se opptaket selv og si fra hvis du er uenig. Dermed går nok endringene gjennom og blir iverksatt i løpet av det neste året. Meld deg på nyhetsbrev fra regjeringen og vær den første som får det med deg!   

Personlige meninger

Noe av grunnen til at vi ser olje og gass som uproblematisk i Norge, er at det foregår langt unna. Ute av syne, ute av sinn. Belastningen på verdenen vår er abstrakt. Drivhuseffekt er et veldig bra ord, ettersom de fleste har sett et drivhus, og mange har opplevd at det er varmt der inne. I Norge er det kaldt store deler av året. Blir sommeren kald og våt er det krise. Hvem vil ikke sol og skyfri himmel, liksom? Og kunne dyrke mer grønnsaker og jordbær? Vi ser det ikke selv, så da tror vi ikke på det.

Ekstrem tørke i andre land kan fører til at elveleier tørker og elefanter dør av tørst. Når isen smelter i nordområdene på grunn av global oppvarming, mister isbjørnene stien til matfatet og dør av sult. Når man ser store vindturbiner, hører støyen fra dem og ser blodige, livløse fugler langs bakken er det klart at man blir opprørt. Men de fossile alternativene skåner ikke naturen. De fører også til sult og død for både mennesker og dyr. Vindkraft fører ikke til skade og tap av menneskeliv, slik fossile energikilder gjør. Vindkraft har ulemper, slik all energiproduksjon har. Vi må lete etter måter å utnytte vindkraften uten å bryte menneskerettigheter eller utrydde fugler.

Og vi må motarbeide et diskusjonsklima hvor folk blir slått ned på åpen gate for å være for eller mot en måte å lage energi på.