Det er skolestart. På første foreldremøte blir gjerne mye av grunnlaget for samarbeid de neste årene lagt. Vil du ha en endring, flertall for din geniale løsning eller bare en så god diskusjon med de andre foreldrene som mulig?

Foreldremøter skal være en arena for foreldre til å snakke om hvordan man skal samarbeide de neste årene. Det største overgangen jeg opplevde mellom barnehage og skole, var at jeg i større grad måtte forholde meg til de andre foreldrene. I barnehagen kunne man gjøre litt som man ville, men nå skulle det være mer forankret. Det er som en arbeidsplass der man blir enige om felles regler. Men kultur spiser strategi til frokost. Tenk derfor på at reglene dere blir enige om skal være realistiske og mulige å følge også.

Foreldremøter går fort unna, og blir ofte rene informasjonsmøter fra skolens side. Det er godt ment, men det gir ofte lite rom for at foreldrene kan snakke sammen. Tenk derfor litt over hva du vil si, og vurder å kontakte skolen på forhånd og be dem om å si noe om det. Snakk også gjerne med andre foreldre i forkant.  

Her deler jeg noen erfaringer og tips!

Kommunikasjon mellom foreldre

Det finnes alternativer til Facebook, som stadig flere har motforestillinger (med rette!) mot. Spond er en norskutviklet app du kan ha både på mobilen og i nettleser. Den er mye brukt av idrettslag og andre foreninger. Spond er gratis, og tjener penger blant annet på å organisere digitalt loddsalg for foreninger.

Her er det ingen reklame og det er lett å orientere seg mellom de ulike gruppene du og/eller barna er med i. Del bilder av lekser når barna har glemt riktig bok på skolen, ta kontakt med enkeltforeldre for å avtale besøk, start en diskusjon for å høre hvem som er hjemme i høstferien osv.

Skulle du gjerne ha hatt klasselisten for ditt barn? Datatilsynet slår fast at klasselister er offentlige dokumenter du kan be om å få, les mer her. 

Klassebursdager

Hva skal man gi i gave? Hvem skal man invitere? Barnebursdager kan være veldig hyggelige og gi minner for livet. Samtidig gruer noen familier og barn seg til dem, fordi de ikke har råd til like fin feiring som de andre barna, eller ikke har penger til gave til bursdagsbarnet. Hvordan ta vare på gleden og unngå utenforskap?

På noen skoler utarbeider FAU tips og veiledning til bursdager, på andre skoler ikke.

Klassebursdager blir gjerne et kompromiss eller valg mellom gjensidig utelukkende alternativer. Sier dere hva dere mener og forklarer hvorfor, samt klarer å lytte til hverandre, blir det gjerne lettere å være lojale mot felles regler. Og blir det ikke det alternativet du synes er best, så kan du alltid bestemme hvordan det skal være i familiebursdagen utenom skolen.

Klassegave

Barna tar ikke med gave til bursdagsbarnet, men et bursdagskort. Dette kan de lage selv og legge ned mye omtanke i. Jeg har selv måttet tørke en tåre etter å ha lest «Du er min best ven» med store og vindskeive bokstaver på kort barna har fått. Når jeg innimellom rydder på barnerommene og foreslår å kaste gamle bursdagskort, ser barna på meg med en blanding av vantro og hat i blikket. Raskt river de kortene ut av hendene mine og vokter dem som de mest dyrebare skatter. De har med andre fått minner som varer og bekreftelse på at de betyr noe for andre.

Gaven til bursdagsbarnet er det foreldrene som kjøper. Her kan man ha en makspris for å unngå at noen kjøper en ponni eller liknende, vi har sagt 500,-, men ingen sjekker prislappen. Eksempler på gaver er ny sykkelhjelm, legosett av sportsbil, gavekort på kino, Pokemon-kort osv.  

Gave med makspris

Meningen er god, men i praksis blir det mye billig drit som fort går i stykker. En såpebobledings på batteri ser kanskje kul ut og har riktig prislapp, men vi har fått flere slike som har gått i stykker dager etter at vi fikk dem. Som miljøbevisst person skar det meg i hjertet å måtte hive det i restavfallet ettersom det var umulig å kildesortere plasten og metallet som var limt sammen med superduperlim.

Men hva med hjemmelagde gaver? Altså jeg elsker å lage gaver selv, både strikke, hekle, sy, brette, lime og så videre. Men det er det ikke alle som gjør. Mange har det travelt og bursdagene kommer som julekvelden på kjerringa med mindre man arrangerer den selv.

Går man likevel for en slik løsning, og noen gjør det ut fra argumentet om at det er viktig å lære barna å gi, de synes det er så gøy å gå i butikken og velge en gave osv., så har jeg noen tips.

• Tegnesaker, enten fargeblyanter, tegneblokk, er noe barn elsker, og ofte må ha med på skolen, så det er faktisk en nyttig gave som ikke ender opp som søppel.
• Fine matbokser. Et av barna mine bruker fremdeles en matboks fra en tidlig bursdag, flere år etter.
• Et spill, gjerne til reise, slik som klassikeren en kortstokk. Her har nok bokhandlere og reisebutikker mye fint å by på.

Selv har jeg fortsatt en boks jeg fylte med gaver av typen ovenfor, som jeg kjøpte for å være forberedt. Når noen hadde bursdag og vi fortsatt ga gaver, fikk barna velge ut noe fra boksen eller så gjorde vi det selv. Det variererte hvor engasjerte barna var i tremenningers bursdager.

Ulempen med praktiske gaver er at du eventuelt må stå i at ditt eget barn synes gaven er kjedelig. Her kan du være litt lur/manipulerende og ta med deg barnet på en bokhandel og la dem få velge forholdsvis fritt. De fleste billige dingsene her er praktiske, som de nevnt ovenfor.

Alle gjester bidrar med en avtalt sum

Foreldre vippser, eventuelt sender med en 100-lapp (det er fortsatt mulig å få tak i, folkens!) eller noe tilsvarende med barnet. Barna kan ta med kort, hjemmelaget eller ei, i tillegg. Avhengig av hvor mange barn det er i klassen, kan det hende at en familie må betale opp til 3 000,- i året. Eller mindre hvis dere blir enige om en lavere sum. På flere skoler har dette blitt praktisert som en suksess. Selv har jeg ingen erfaring med det, men jeg ser at det kan fungere.  

Enkel, men bra bursdag

Mange skoler låner ut lokaler gratis til barnebursdager, hør med skolen om det. Hør om familier til barn som har bursdag rundt samme tid vil samarbeide. Da blir det flere voksne per barn i bursdagen og mindre jobb på alle. Snakk gjerne med de andre foreldrene om dere er flere som ønsker å vente med betalt bursdag på bowling, trampolinepark osv., til et senere skoleår. Dersom noen først begynner med det, vil barna fort synes at en bursdag med hjemmelagde aktiviteter som adjektivhistorie, fisking etter godtepose fra verandaen osv., er kjedelig. Ikke alle har råd til betalt bursdag heller.

Alle i en naturlig gruppe skal med

Tiden hvor ikke alle blir invitert i en bursdag er forbi, i alle fall på barneskolen. Alle som hører naturlig hjemme i en gruppe, slik som alle jentene eller guttene på klassen eller på trinnet, eller alle i klassen skal inviteres.

Så kan man diskutere om det er lov til å ha med noen utenfor gruppen. Hva om bestevennen til poden din havnet i parallellklassen og barnet ditt er veldig sjenert? Selv om det er fare for at du får nei, og du satser på å få tilgivelse heller enn tillatelse hvis du gjør noe annet enn det som er avtalt, så synes jeg du bør nevne det likevel.

Få gjerne dilemmaer frem i lyset. Forklarer du hvorfor ditt barn eller barn generelt kan være annerledes, får du lettere forståelse for dine forslag og følelser. 

Hva skal man servere?

Da jeg var liten, var gelè fast innslag på barnebursdager. Den tiden er forbi. Gelatinen kan stamme fra svinebein, og er dermed hverken halal eller kosher. Det samme gjelder en del godteri. I tillegg kan barn ha laktose- og/eller melkeallergi, samt andre begrensninger.  

Det viktigste her er god dialog mellom foreldrene. Snakk om det på foreldremøter. Spør og si fra om allergier. Familiene med spesielle behov har gjerne mange praktiske tips selv. For eksempel fortalte noen foreldre med melkeallergibarn at fremveksten av veganske alternativer var en fordel for dem, ettersom ingen av produktene inneholdt melk.

Noen foreldre er bekymret for hvor mye sukker barn får i seg. Dermed kan kake være uglesett av noen, kanskje også av deg. Det er ofte forventet at barn skal få en godtepose å ha med hjem, så bursdager kan koste mye og være usunne. Samtidig er bursdager sjeldne og du vil fortsatt ha kontroll over det meste av ditt barns kosthold.

Selv synes jeg man bør satse på frukt og sunt snacks, men jeg har da blitt møtt med steinansikt fra mine omgivelser. Det er større sjanse for å få andre med på laget hvis du klarer å bygge bro. Kom med konkrete forslag i stedet for å snakke om sukker som skadelig eller å indirekte anklage noen for å være dårlige foreldre. Snakker du varmt om å feire bursdag for flere barn samtidig, blir det dermed også færre anledninger til at barnet ditt får mat du synes er usunn.   

Trinnoppgaver

Har foreldrene på trinnet til barnet ditt en spesiell oppgave dette året? Spør om dette på første foreldremøte hvis ikke skolen informerer om det selv. Bit tennene sammen og forsøk å bli enige om hvem som tar ansvar for å arrangere. De som påtar seg å organisere, bør være fritatt for praktiske oppgaver, mener nå jeg. Det samme gjelder de som stiller som klassekontakter eller representant i FAU eller SU. Et slikt verv vil ta noen timer i løpet av et skoleår, og da er det helt rimelig at man er fritatt for andre oppgaver.

Tenk over på forhånd om du vil være med i FAU

"Meld deg for all del ikke til å bli med i FAU" har du kanskje hørt noen si. Kanskje pleier du å ende opp med verv. Eller kanskje du har lyst til å snakke på vegne av andre, men ikke tør. Eller at du er lei av å se på andre som tar mye plass, uten å ha så mye fornuftig å si eller gjøre. Tenk i alle fall på forhånd hva du kan tenke deg å gjøre eller ikke. Har du ny jobb, en hobby du vil bruke mer tid på, et prosjekt du endelig skal realisere? Det hjelper ingen at du tar på deg et verv du ikke har tid til. Pleier du å stille opp fordi du føler det som en plikt? Så ikke still til FAU. 

Føler du at du er god på å lytte til andre og til å videreformidle andres tanker og bekymringer? I tillegg er du god på å skrive referater, diskutere konstruktivt med andre, stille gode spørsmål. Er du engasjert i barns ve og vel? Ja, så meld deg til FAU, SU eller som klassekontakt da! Det kan være en myk start til å prøve ut verv og å være tillitsvalgt for andre dersom du ikke har prøvd det før.  

Tenk på hva du vil eller ikke vil, legg en plan for om du vil melde deg eller ikke og hold deg til den.