Blås eller formgi ditt eget glass i Innlandet
Jul 13, 2025
Vi hastet av gårde for å rekke å være med på glassblåsing. Når vi er her, finner vi ut at vi har god tid. Vi går til disken, spør om vi rekker å utforme vårt eget lille kunstverk, og joda, det er ikke noe problem. Til og med hu mor, altså jeg, får være med, selv om det hovedsakelig markedsføres som et tilbud for barn. Vi velger å lage glass, skål og vase, forhåndsbetaler og fyller ut hvert vårt skjema med adresser og navn, og så er vi klare.
Minstemann har dilla på limegrønn for tiden, så valget er enkelt når han skal velge farger til glasset sitt.
Glassblåseren heller ut grønt strø fra et glass, og lysegrønt pulver fra et annet glass. Han henter et rør, stikker det inn i en stor ovn, henter ut glødende, rød masse som oppfører seg som ekstra tung sirup. Forsiktig, men bestemt, dypper han det først i pulveret, før han ruller det rundt i det grønne strøet, som om det var en softis.
Vi ser på med store øyne og uten en lyd, bortsett fra noen knips fra kameraer og telefon innimellom. På bordet ved siden av ham, ligger en stor og deformert saks, en svart tang, en slags machete og en metallbøtte med vann. Alt sammen sikkert uunnværlige verktøy for vår mann med smeltende glass. Med stødige hender formes glassirupen med tang, og rulles til sylinderform på en plate.
Innimellom har mannen foran oss løftet røret opp til munnen, som om han skulle spille en nattasang med lur for oss, men i stedet tryller han frem noe som etter hvert blir et glass til oss.
Gul og blå er kontrastfarger, vet datteren min. Og gult og lilla er nesten det, så da blir det det på hennes vase.
Igjen blir det hentet ut et god porsjon rødglødende og tyktflytende glass fra ovnen og dyppet i gult og lilla. Vi ser på igjen mens det blåses, fylles på mer flytende glass og formes med tang.
Vi må innimellom konsentrere oss for å forstå den nydelige, lokale dialekten til glassblåseren, og det har vi bare godt av. Den andre glassblåseren er vestlending, bergenser høres det ut som. Det har vi mer erfaring med, og ingen problemer med å følge. Min bedre halvdel finner ut at han var med å utvikle Cilia vinglassene - de samme glassene vi har samlet på i årevis!! Vestlendingen nikker bekreftende når jeg forteller om hvordan jeg leste at glassene ble til i samarbeid med vinkelnere etter at glassdesigneren hisset på seg nettopp vinkelnere ved å uttale at formen på vinglass er uvesentlige for smaksopplevelsen. Derfor er glassene fulle av detaljer som samler aromaen i toppen og sørger for at vinen i glasset får stor overlate til å reagere med luft. At disse glassene har gått ut av produksjon, er intet mindre enn en skandale. Vi har sporet opp en del glass på Finn, men sitter du på noen, så ta gjerne kontakt!
Det har blitt mange glass i årenes løp, smiler han, før han med stødige hender setter vasesirupen i en form, snurrer rundt og løfter opp en vase til oss, litt sånn som dette:
Vi stirrer forbløffet på og bryter nesten ut i applaus. Samtidig stusser vi litt. Har ikke fargene forandret seg? Blir de sånn da? Han ser ut til å ha lest tankene våre. Fargene forandrer seg når glasset er varmt, sier han. Når det er avkjølt, blir fargene som før, forsikrer han.
Så er det min tur. Jeg velger en ferdig blandings, vi skal prøve å kjøre til Trondheim senere, og har ikke hele dagen på oss. Dermed går det fra dette:
via dette,:
dette:
til forming i sjablong
og til slutt dette:
Det blir noen glasskår på gulvet. Men dette går ikke til spille, blir vi forsikret om. Glasskårene blir samlet opp og til Glava etter hvert. Det samme skjer sikkert med toppene av glassverkene våre, som blir skåret av før kantene blir slipt matte og sløve. Nå blir glassene satt til avkjøling i et skap som holder 800 grader Celsius.
Godt fornøyd med vår egen innsats i å velge ut farger og å se på at glass blir laget, går vi til kafeen og feirer med hver vår is. Vi kunne sikkert ha gjort noen kupp, det er mange gode tilbud her i fabrikkutsalget. Men det er mye gøyere å ha utformet sitt eget glass. For drikkeglass, vase og skål samt porto ble det totalt 875 kroner. Er du først i Magnor, er det kort vei til The Plus, møbelfabrikken til Vestre hvor dere kan se møbler bli laget og ta Norges høyeste sklie.
Også i 2025 blir det aktiviteter for barn på Magnor Glassverk. Frem til 26. juli kan man kl 11-16 fra mandag til lørdag designe sitt eget glass og dyppe lys.