Bør barna beskyttes mot innhold på nett? Hvordan i så fall?

Disse spørsmålene stiller Forbrukerrådet i rapporten Kommersiell utnytting av barn og unge på nett, og svarer henholdsvis ja og slik. Forbrukerrådet, tilsynsdirektører og politikere var alle enige om at vi alle innså de negative konsekvensene ved sosiale medier for sent. Noe må gjøres, men aldersverifisering er ikke så enkelt som man skal ha det til. Hvem skal beskytte barn på nett? Foreldrene eller teknologiselskapene? Og er det å slippe barn til i Oslo sentrum på kveldstid et godt bilde på å la barn ferdes fritt på internett?

60 gode sider, 70 gode forslag

Finn Lützow-Holm Murstad, kjent fra Personvernkommisjonen, gikk gjennom rapporten på drøye 60 sider som vi kunne plukke med oss på vei inn. Teknologiselskapene vil ting som er helt i strid med hva som er det beste for barna, slo han fast. Som eksempler nevnte han at selskapene

• Anser barn som kunder
• Gir destruktivt innhold, som i verste fall selvmordsvideoer, mye plass
• Lager manipulerende design og avhengighetsskapende mekanismer, som streaks og at du er en dårlig venn hvis du ikke reagerer raskt og ofte

Rapporten inneholder 70 konkrete tiltak, så her er det mange praktiske tips for beslutningstakere og skoler. Tilsyn må samarbeide, avsluttet Myrstad.

Akkurat det var Datatilsynet, Medietilsynet og Forbrukertilsynet helt klare for.

-Vi må unngå silobasert tilnærming, slo Mari Velsand fra Medietilsynet fast.

-Ved å se på utfordringene sammen og bli enige om hvilket tilsyn som fronter saken, kan vi bygge opp sakene riktig, så vi lettere får gjennomslag, istemte Bente Øverli fra Forbrukertilsynet.

Hvordan kan vi holde teknologiselskapene ansvarlige?

I dag er det nasjonale lovverket vi bruker basert på bildeflater som blant annet TV og kino, påpekte Velsand. - Dersom vi oppdaterer lovverket til å gjelde digitale flater, vil vi lettere kunne ansvarliggjøre selskapene som opererer der.

Skolene har et særskilt ansvar for å ta vare på barns digitale oppvekst, og de bør være mer kritiske i valg av digitale læringsverktøy, slo Janne Dahl Stang fra Datatilsynet fast. - Det er også vanskelig å stille teknologiselskaper til ansvar fordi de har hovedkontorer i ulike land.

Velsand trakk frem DSA, Digital Services Act fra EU, som et godt verktøy fordi det inneholder konkrete virkemidler, som å ikke tillate manipulerende design.

Bente Øverli fra Forbrukertilsynet mente at vi har nok regler, det som er viktig er å ha ressurser til å håndheve dem. Hun måtte innrømme at hun som 59-åring ikke får med seg hva barn opplever på TikTok. Disse barna klager ikke til et tilsyn hvis de ser noe som skremmer dem, og derfor må vi regulere sosiale medier, og ha nok ressurser og verktøy til å håndheve reglene, konstaterte hun.  

Er sosiale medier som Oslo sentrum på nattestid?

Halvparten av dagens 9-åringer er på sosiale medier med aldersgrenser på over 12 år. Burde ikke foreldre passe mer på, ettersom det er de som har kjøpt smarttelefoner til barna sine?

Småbarnsfar og stortingsrepresentant for KrF, Kjell Inge Ropstad kunne konstatere at det er mye å sette seg inn i som forelder. Han har selv gitt opp å ta kampen etter å ha argumentert forgjeves for mer personvern på foreldremøter. Likevel uttrykte han sterk tro til at familier selv oppnår mye ved å snakke med barna sine om ulempene ved sosiale medier.

Statssekretær i Familie- og barnedepartementet Trine Svendsen varslet at regjeringen jobber mye med dette temaet og at en stortingsmelding er på vei. Regjeringen ønsker også å heve aldersgrensen for når unge kan samtykke til at sosiale medier behandler personopplysningene deres fra 12 til 15 år.

Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet ga honnør til regjeringen for å ha lyttet til innspill i sitt arbeid. Likevel er det ikke bare enkelt å heve aldersgrenser på sosiale medier.

-Vi sperrer ikke av deler av Oslo sentrum fordi det er kriminelle elementer der. Vi må heller sørge for å ha nok tilsyn til stede.

Akkurat dette bildet var Ropstad sterkt uenig i, og for første gang denne formiddagen ble det litt mer temperatur på debatten.

-Ingen ville ha sendt sitt mindreårige barn alene ut i Oslo sentrum, og vi har jo aldersgrenser for pub, mente han. -Aldersverifisering er så viktig sett opp mot det barna blir utsatt for på nett at vi sikkert finner en teknisk løsning.

Blyverket kontret dette ved å peke på at det å kreve aldersverifisering vil kunne bety at alle, både barn og voksne må identifisere seg mer på nett. Dette vil føre til mer overvåking og at alle må gi fra seg flere personopplysninger enn i dag. - Dette må utredes nøye ettersom det er mange fallgruver, avsluttet hun.

Hva ungdommen selv synes fikk vi ikke vite i denne omgang, ettersom ungdomsalibiet i debatten, Unge Venstres leder Omar Svendsen-Yagci, dessverre måtte melde forfall i siste liten på grunn av sykdom.